Veneriske sykdommer
Kjønnssykdommer, veneriske sykdommer, betegnelse på en gruppe sykdommer som først og fremst overføres ved seksuell kontakt og som først viser seg som sykdom på eller i nærheten av kjønnsorganene. I dag er betegnelsen seksuelt overførbare infeksjoner mest brukt i fagmiljøene.
De klassiske kjønnssykdommene er:
· syfilis (lues venera) · gonoré (dryppert) · ulcus molle (bløt sjanker) · lymfogranuloma inguinale · granuloma inguinale (granuloma venereum)
Disse sykdommene var tidligere omfattet av en egen lov i forhold til smitteoppsporing og behandling, lov av 1947 om åtgjerder mot kjønnssykdommer. Denne loven ble 1995 erstattet av lov av 1994 om vern mot smittsomme sykdommer, smittevernloven.
Syfilis og gonoré var tidligere viktige sykdommer i Norge, men etter at penicillin ble tilgjengelig fra 1940-årene, har forekomsten gått jevnt nedover. Både syfilis og gonoré er nå sjeldne i Norge. De tre andre sykdommene forekommer praktisk talt ikke i Norge.
Dagens smittevernlov omtaler de følgende fem kjønnssykdommene:
· klamydia · gonoré · hiv · syfilis · hepatitt
Disse sykdommene er såkalte meldepliktige sykdommer, og av dette følger det at helsepersonell har plikt til å behandle og følge opp pasienten, for å sikre at infeksjonen er tilstrekkelig behandlet. Dessuten har både helsepersonell og pasienten selv plikt til å drive smitteoppsporing.
De vanligste kjønnssykdommene i Norge i dag er klamydia, herpes og kjønnsvorter. I 2014 ble det meldt inn 24 810 tilfeller av klamydia. Kjønnsvorter og herpes diagnostiseres vanligvis ved undersøkelse av pasienten, og det tas svært sjelden kjønnsvorte- og herpesprøver. Derfor har vi ingen god statistikk over forekomsten av disse infeksjonene. |