Spirometri
Resultatene kan angis som absolutte mål, som for eksempel det totale antallet liter luft personen klarer å puste inn og ut (også kalt forsert vitalkapasitet, FVC), samt flere hastighetsmål på utåndingsluften. Verdiene blir ofte også utregnet og vist som prosent av forventet verdi justert for rase, alder, høyde, vekt og kjønn.
Mange spirometre viser en kurve med lufthastighet mot tid, eller med Volum-hittil mot tid. Formen på disse kurvene kan si endel om tetthet i luftveiene og grad av emfysem. Hvordan selve undersøkelsen gjennomføres, kan variere etter hvilket spirometri-apparat som brukes, men generelt brukes en eller annen form av et rør som pasienten puster gjennom.
Ved den enkleste undersøkelsen må pasienten trekke pusten inn så dypt som mulig, for deretter å blåse luften ut igjen så hardt en klarer helt til en ikke klarer å blåse ut mer. Dette er den grunnleggende metoden, som kan brukes til å bestemme den totale mengde luft vedkommende klarer å puste inn og ut (forsert vitalkapasitet), samt hvor raskt luften blåses ut igjen som et mål på eventuell tetthet i lungene.
Spirometer må ikke forveksles med PEF-måler som er et enkelt, og billig apparat som måler toppfarten lufta har igjennom røret under en utblåsning, målt i liter pr. sekund.
Reversibilitetstest Reversibilitetstest er en spesiell spirometri-undersøkelse hvor undersøkelsen først gjøres uten medisiner, før det gis medisin som skal utvide luftveiene, før testen gjentas. Poenget er primært å se om medisinen har noen effekt, og sekundært gi et mål på medisinens effekt. Reversibiltetstest brukes også til å skille mellom astma og KOLS, ved at en pasient med KOLS normalt sett vil ha mindre effekt av medisinene, og dermed en lavere grad av endring i målte verdier mellom de to undersøkelsene enn det man forventer hos en pasient med astma.
Provokasjonstest Provokasjonstest er på mange måter det motsatte av en reversibilitetstest, hvor det først tas en spirometri-undersøkelse for å bestemme pasientens "normale" funksjon, før en forsøker å provosere frem en tetthet i luftveiene og gjenta målingen. Denne typen spirometri-undersøkelse brukes særlig ved utredning av astma, hvor man mistenker at pasienten reagerer med tetthet på ulike stimuli. Eksempler på slike stimuli som hos enkelte kan provosere frem en tetthet er fysisk aktivitet, kulde eller kjemiske stimuli som metacholin eller histamin.
Parametre Ved spirometri måles en rekke parametere som beskriver lungefunksjon. De vanligste er:
FVC: Forsert vitalkapasitet - Den totale mengde luft en klarer å blåse ut etter først å ha trukket pusten så mye en klarer. Måles i liter
FEV1: Forsert ekspirasjonsvolum i løpet av første sekund - Mengden luft som blåses ut i løpet av første sekund, når forsøkspersonen blåser ut så hard vedkommende kan. Måles i liter.
FEV1 / FVC - Forholdet mellom FEV1 og FVC, med andre ord andelen av total utblåsningsluft som blåses ut i løpet av første sekund. Angis i prosent. Hos friske voksne personer er denne verdien ca. 80 %.
PEF: Makismal ekspirasjonshastighet (Peak Expiratory Flow) - Maksimal hastighet på utblåsningsluften i løpet av en ekspirasjon hvor en tar i så hardt en kan. Måles i liter pr. sekund.
Det er FVC og FEV1 og dermed også forholdet FEV1/FVC som i praksis brukes mest til å karakterisere en person lungefunksjon, særlig i forhold til diagnostikk av sykdommer som astma og KOLS.
Å gjennomføre en spirometri slik at den blir så korrekt som mulig krever en god teknikk. Vanlige feilkilder er at pasienten ikke trekker pusten maksimalt inn, ikke blåser maksimalt ut eller ikke tar i alt han kan når luften skal blåses ut. Det kan også være vanskelig å holde leppene helt tett rundt røret en puster igjennom eller unngå at noe luft lekker ut gjennom nesen.
Prøven forutsetter at pasienten kan forstå og følge instruksjoner, og er derfor lite egnet hos små barn eller pasienter med nedsatt kognitiv funksjon.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Spirometri
|
Spirometri er en medisinsk undersøkelse av en
persons lungefunksjon. Ved hjelp av ett apparat måles mengden av- og
hastighetene på luften som pustes inn og ut. Vanligvis gjøres undersøkelsen ved
forsert respirasjon, det vil si at vedkommende som testes hele tiden forsøker å
puste så mye og så raskt som mulig.